På innsiden


Noen ganger er livet så urettferdig at jeg virkelig kunne ønske jeg levde en annen person sitt liv. Jeg kunne ønske jeg kunne stå opp i morgen å være en annen, en som var lykkelig og smilte til verden.

Nu om dagen er dette nesten umulig, men jeg håper og tror at om ca seks måneder vil dette forandres! Når jeg i tillegg går rundt å føler meg dårlig og har vondt er dette en virkelig uønsket situasjon. Med det hører også til at dette ville jeg faktisk aldri i min villeste fantasi ønsket min værste fiende! Da bør de fleste klare å sette seg inn i smerten og hvilken tålmodighet man må ha. Empati kalles det!

Å “late” som at alt er bra er en av mine skjulte talenter og det gjør meg også veldig lite sosial. For når et menneske opplever at mennesket i speilet ikke er den “samme” så skjer det noe i hjernen. Livet er en lang kø med venting og forskjellige situasjoner vi må løse. Visse hendelser trenger faktisk ikke forekomme før man blir såkalt eldre! I ung alder skal man ikke måtte gjennomgå alt dette??!??

Implantat er ikke noe å ønske seg hvis man tror det, slik som jeg tenkte da jeg var yngre! Ta vare på tennene deres! Puss, skyld, gå til tannlegen og ikke spis for mye søtt!

Dette er sikkert en veldig mye enklere sak hvis man har en person i livet sitt som kan “forstå” hvordan dette er! Har man ikke det er det ikke nødvendig å tro at noen andre skal forstå eller skjønne hvordan man har det…

Selvtillit og selvbilde synker samtidig med følelsen og tanken om at man føler at man mister personligheten sin…

Love,
Sliten og lei …..

Advertisements