This time in Norwegian…


Noen ganger skjer ting ved en tilfeldighet, mens andre ganger er det skjebnen. Men tror jeg på skjebnen? Er det skjebnen som sender meg ut på nye prøvelser gang på gang, gjennom krig, storm og rett inn i en den røde sonen?

Livet er noe jeg alltid har lurt på, jeg har brukt mange timer, dager og år på dette temaet. Hodet mitt har snurret, rygget, svingt og hoppet. Føler ikke jeg har blitt noe klokere av den grunn, men en ting har jeg hvertfall lært meg, eller jeg har blitt bedre. Tingen jeg er blitt flinkere i er å spotte SOSIOPATER før de får overvaaket over meg igjen. Men det har ikke sluttet å skuffe meg, hvordan et annet menneske kan utnytte en god sjel som kun vil at alle skal ha det beste livet de kan.

Den siste tiden har det skjedd mye i mitt liv og jeg begynner å forstå at jeg er mer enn kun deprimert. Dette er en psykisk lidelse som kun jeg har, jeg har sett mye dokumentarer og søkt litt rundt på nettet, så konklusjonen er at jeg muligens har bipolar lidelse. Jeg har så og si alle kjennetegnene/symptomene. De fleste kjenner meg som en som “alltid” er blid, men jeg “graver” meg selv ned oftere enn folk tror. Likevel har jeg denne sprudlende siden som alle ser og opplever, men som for meg er et lite skalkeskjul for hvor ensom og alene jeg føler meg. Nu når jeg har begynt på Cipralex, er det enklere å se situasjoner og hendelser rundt meg. Hjernen min er på en merkelig måte “renset” for diverse byrder, som fortannen min som mangler fortsatt, forholdet mitt gikk skeis og generelt har det vært mye negativitet, men jeg tror på en lysere fremtid!

Livet byr alltid på utfordringer og uventede situasjoner, men det er vel bare å kjøre på som svenskene sier..

X

Advertisements