Helt alene


Jeg opplever at folk er folk og veldig mange er ignorante og tar ikke inn den informasjonen de burde, hens psykiske lidelser! Jeg sliter, mer enn dere noen gang kan forestille dere. To valium er ikke nok, det tar ikke av edgen en gang. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjør noen flaue ved å dele sannheten og fortelle om psykiske lidelser. Dette er en diskusjon og et tema som må opp og frem. Få vekk tabu og stigma! Det er så mange mennesker som sliter i stillhet, på grunn av skam, redd for å skuffe de de er glad i og redd for sårende kommentarer. Men en ting kan jeg fortelle dere at hva fremmede sier om meg, driter jeg faktisk lang marsj i. Men jeg blir så lei meg og negravd når de jeg er glad i og respekterer mer enn noe annet blir skuffet over meg.

the bravest

Ja, jeg er kanskje brutalt ærlig, men jeg er sykere enn hva veldig mange av dere forstår og kan se. Jeg sliter med kraftig angst, store humørsvingninger, sover mye, vil ikke/har ikke lyst til å gjøre noe, gråter ustannselig. Jeg har egentlig bare lyst til å dø, for å være ærlig. Skal jeg være avhengig av å måtte ta valium hver gang jeg skal sosialisere i større folkemengder? Jeg har brukt de i over ti år. Doseringen på Cipralex har blitt økt til 20mg, hjelper ikke det er det over på Effexor, kan taes i større doser og vil hjelpe mot angst itillegg. Jeg går på Tolvon, det har jeg gjort i nesten 3 år, den dosen kan også seponeres ned, fordi den kan trigge angst.. Men først skal jeg se hva cipralex’n kan gjøre for meg og den har fungert før, men da var jeg på 30mg hver gang.

people may

Jeg vil være istand til å kunnen være sosial med vennene mine, ikke måtte gå hjem kl 10 fordi jeg er så sliten eller ikke orker mer. Jeg vil kunne gå på konsert, gå ut å danse, sitte på Kafé uten å tro at folk snakker dritt om meg. Alt som foregår på innsiden, jeg skjuler det, men tårene renner og jeg har mistet kontroll. Jeg er sliten, trøtt og tør nesten ikke be om hjelp. Men jeg har blitt mer ærlig og folk som sier noe til meg som jeg ikke er enig i gir jeg et ærlig svar tilbake. Og jeg ber dere på mine knær, vær så snill å les om disse diagnosene, hvis dere vil ha meg i livet deres må dere vite hva dette går ut på, hvor alvorlig det er og hvor farlig alt er for meg. Jeg tar frem selvskadingen og spiseforstyrrelsene mine for å føle at jeg har kontroll over noe i livet mitt. Men jeg ødelegger meg selv på innsiden og utsiden. Jeg finner stadig nye måter å selvskade meg selv på, steder hvor ingen kan se det.. Jeg har hatt perioder hvor jeg sitter og drar ut mitt eget hår.. Hvem vil ha det slik, jeg vil ikke lenger, jeg får hjelp, går til behandling og tar medisiner, men føler ikke at folk rundt meg forstår. Og når de ber meg om å være ærlig, og jeg er ærlig trekker de seg unna. Jeg merker det, de slutter å ta kontakt, svare eller tar kun kontakt når det er noe de trenger. Det koster ikke mye å sende meg en melding å spørre hvordan jeg har det.. Tenk om det kommer til den dagen hvor jeg ikke er her og ingen får tak i meg. Da er det forsent å angre!

IMG_8337

Men nu vet jeg, når jeg skal ut å møte mennesker må jeg ha med valium, ta en eller to før jeg går hjemmefra og ha med ekstra! Dette er min hverdag, men jeg vil ikke spise valium hver dag. Da sitter jeg heller hjemme… Jeg gruer meg allerede til jul, jeg vet ikke om jeg takler det, vet ikke om jeg klarer å reise hjem og stemmene i hodet forteller meg at jeg bør være alene. Ikke plage andre mennesker, men fikse meg selv. Ta imot behandlingen jeg kan få eller reise till Vancouver hvor mannen min er. Mørket har tatt over og tankene er ikke hyggelige, jeg har begynt å tenke på kutting.. Må spise mat jeg vet jeg ikke “kan kaste opp”, det vil si frukt, grønnsaker, drikke vann, te og kaffe.. Jeg gruer meg til jul.. Jeg gruer meg til alt, jeg ser ikke noe lys i tunnelen lenger, men jeg står på og har ikke gitt opp. Men det er enklere å gi opp når de menneskenen jeg trodde støttet meg ikke gjør det. Det er hvertfall det inntrykket jeg sitter igjen med! Jeg er suicidal, det er farlig med trigging og slikt! Så lær om sykdommene mine, jeg er mye sykere en hva dere tror og hvis ikke alvoret går inn er jeg nødt til å ha med folk til legen og eller psykologen min slik at det kan bli forklart. 

Fuck

Hver dag står jeg opp og alt jeg vil er å legge meg til å sove igjen, det er den eneste gangen jeg er “fri”!

Love,

Any Bryde

Advertisements