Det Flotte med Familie


Lenge siden, tiden bare flyr. Men samtidig står alt stille. Hjernen min snurrer og tankene surrer, ingenting gir mening. Fysisk går kroppen igjennom all dritten jeg har gått igjennom de siste 30 årene. I hjernen går alt på loop, som en filmrull som aldri vil stoppe. Selvfølgelig har ikke alt vært dritt. Jeg er veldig heldig som er fra en familie hvor det ikke er skilsmisser, der vi har holdt sammen gjennom tykt og tynt. I bunn og grunn er det praksis på hva ekte kjærlighet er. I julen som var sa moren min, jeg har hatt en mann og er veldig fornøyd med han så en ny trenger jeg ikke. Jeg synes det var så fint, er kanskje ikke ordrett det du sa, men uansett. Det satte seg i hjernen min og da tenkte jeg tilbake.. Mormor var gift med en mann, da han døde valgte hun å ikke finne en ny. Til meg sa hun, nei jeg hadde mannen min og nu har jeg barna og barnebarna mine. Alt var kanskje ikke perfekt hele tiden, men hva er perfekt og er det noe å streve etter? Min avdøde onkel hadde to koner, men tante døde av kreft for nesten 20 år siden og han var ikke helt stødig, men fortsatt onkelen min.

Family

Som adoptert vil jeg si jeg har et annet syn på familie enn veldig mange andre, jeg legger merke til alle forskjellene oss i familien i mellom. Samtidig som familieverdier er veldig viktig for meg. JA, jeg har hatt kjærester, men er lei meg for å si at mange av dem var fryktelig dårlig valg og for å få tiden til å gå. Kanskje jeg til og med kjedet meg og trengte underholdning og endte opp med egoistiske mennesker. I fortiden har jeg sett og vært med på ting jeg gjerne skulle ha slettet fra mitt minne. Mye er sikkert gjemt godt i hjernen min, da jeg ikke kan huske noe særlig fra før 20 årene. Men legger veldig godt merke til hvordan andre forholder seg til mennesker i sitt nærvær nu i ettertid. Etterpåklok kan jeg nok ærlig og åpent si det er. Jeg observerer og får med meg så mye av hva som skjer. Kanskje jeg sitter med halvparten av hjernen i Wonderland, men det er min verden som de forskjellig identitetene har skapt. Jeg har mine psykiske lidelser og ting jeg sliter med. I familien er ikke det ingen med lidelser. Men tydeligvis har min biologiske mor eller far det. Og jeg har jeg fått med i arven, samtidig som et par andre ting.. 

Not to be

Jeg ble forlatt som et lite barn i Korea og har slitt lenge med seperasjonsangst, samtidig som jeg horder mat og jeg gjør dette fortsatt. Vil jeg gjøre dette resten av livet? Og jeg har funnet ut at jeg gjør dette på grunn av hvordan forholdene var på barnehjemmet jeg kom fra. Min oppvekst her med familien min har jeg ingenting å klage på og fundamentet jeg har fått på hva kjærlighet er begynner å gå opp for meg. Etter rundt 2-3 år på medisiner begynner ting å bli klarere i hjernen min og jeg ser at mange av valgene mine har vært fryktelig og så feil. Men kjemien i hjernen var messed up og jeg tar ansvar for min fortid og det jeg har gjort. Nu som medisinene har gjort meg litt mer stabil ser jeg fallgropene og løgnere for hva de er. Ingen slipper inn i min sphære hvis jeg har en tvil. Og folk må gjøre seg fortjent for å få min tid og kjærlighet! Ikke fordi jeg har for lite kjærlighet å gi, men jeg gir unconditionally når jeg kommer til det! Og gjør du deg fortjent vil jeg være her, da, nu og for alltid!

Love,

Any Bryde

Advertisements

One thought on “Det Flotte med Familie

Comments are closed.