Once Upon A Time In Mentalville


There are times where you feel mentally raped, because the good words you thought maybe meant something just turned to shit.. So I’m saying hello to you here. Comment, ask or what ever if you want..

 

I also got a poem that my dearest Heidi has written about me, we meet in the darkness with candlelight that didn’t work properly. A place where we are “safe”, can take a timeout and breathe. But still we face everything all day long… Her poem is in Norwegian, I cried when I read it, the words are so beautiful, humbling and I do not or have not had anyone telling me this before. Nor have I had a person make something because they met me. She wrote it a couple of years ago, we got in touch again just this year, yes lovely Facebook, finding the ones you want (almost every time). She has so much love to give, as I, we are in the same boat, but not exactly, but we understand each other on a deeper level than anyone around us. There’s no judgment in our conversations or events. We are who we are, why doesn’t the world see the light??

Annicken

Ikke ta fra henne fargene

fra regnbuens skjønneste nyanser

til grått mot svart

Sprakende

Blomsterduft

Østens peon

Virvelvind

Uslepen diamant

Ikke ta fra henne ordene

Smittende kvitring

Hvilken rett har dere å si;

Vær stille- du syke slemme jente

Forstå;

At hennes strøm av visdomsord

Og latter med tårer i

Gir pusterom

I den uutoldelig smerten

Seg selv lar hun vente

-til hun får trøst for sin rotløse

smerte

ønsker en strykende varm hånd

over ferskenkinnet

et blikk som ser den lille jenta

bak den unge skjønne kvinne

den lille jenta som kom

fra et liv i armod

til velstand og varme

hungrer etter kjærlighet

fikk…

men, den fikk dype skår

slik ble sorgen så mye strørre

sjelen så smadret

hjertet så overfyllt at det brast…

Ikke ta fra henne tårene-

la henne skrike – rase uten å si

hun er gal..

tårer forløser…

Ikke ta fra henne lyset

dere kvinner uten lys

Hun er uforskyldt i det;

vil alltid være den vakreste

innenfra, fra et dyp

samme hva

en gave og forbannelse

Ikke ta ra henne vingene

-men lær henne å fly varsommere

forsvinner flagringen

da forsvinner hun

Jeg vet dere er skrekkslagne

rådville

-over det dere ei kan fatte

uforståelig

så;dere binder henne

i en pragmatisk verden

Men ser dere

der er en skjønn gudommelighet

for god for denne verden

som ble en sykdom

Jeg vet;

ser deres kamp mot det gode

-jeg kjente en lik henne engang

kom ei fra østens sol

men fra grønne vakre enger i nord

som bedro-hun kunne ikke puste

det samme lyset

den samme kampen

en engel kom tilslutt og strøk henne

og fargene fikk bli..

Ikke ta fra henne fargene

That was from my Heidi, translate it you whom do not read Norwegian, like I said, she knows me so much more than any other person and we see our souls and the kindness, love and all that we want to give.

Thank you, I love you!

Love,

Any Bryde

Advertisements

2 thoughts on “Once Upon A Time In Mentalville

  1. Wow! Such a beautiful poem! You have a wonderful friend in your life 🙂 What a blessing that you crossed paths with each other. Take care! 🙂

    Liked by 1 person

    • I know! I feel blessed for her :)! She’s my soulmate 🙂 and she wrote this only after knowing a short time, a couple of weeks or so 🙂 take you too 🙂 Thank you!

      Love
      Any Bryde

      Liked by 1 person

Comments are closed.