To Fall In Love Six Feet Under


I fall in love with the same man every day, more and more, like it is a drug, but something that makes me feel good, a better me. Of course there are ups and downs, but when the heart beats and sing the same tune, it wants and you have to follow it. My mind is not right, but I try, work harder with this than you know, I am ill. Mental illness is like a devil, having Bipolar, Borderline, Dissociative and a few more it is a struggle. I do forget things, do things I do not remember and move stuff around, like hiding them for myself. I am fighting this every day and it is exhausting. I sometimes wonder if I will come out on the other side? And I took my bulimia again….

 

But the love inside my heart, beats hard for this man. We both have a past, but it is what it is. We know we belong together, there is nothing that will stop me from fighting this fight and I intend to win. To capture his love, heart and soul, show him that I am worth having by his side. As for me and my brain, I am not crazy, I just have a few diagnoses that make me different from other people. I wish it could be removed, but medicine and pills keep me in check, a place where i am closer to myself than for years. So I know loving me and being with me is not easy, but believe me when I say I try to I know you try. We are soul mates, we click like I have never done before. We have our moments, but I always miss him when he is not here and I love him more than life itself.

 

I am not a perfect person, far from, but I do my best and I hope you see this. you people on the streets, looking at me. I am not weird, strange or so different. On the outside, I look “normal”, but this illness is not visible, it is the invisible chronic pain and voices twirling around in my head. I do not know what is wrong with me, but apparently there is a huge mistake being me, there is nothing I can do right. I fail, I really believe I am a burden, and should not be on this earth. I belong six feet under.

 

But what do i do when he is saying we’re not in sync, is it all me or is it something that is not right. People leave me when we should talk, trying to bring the trust back in a relationship. I am sick, but it is not my fault. I feel alone in this world, always. I love with my heart and soul, but it is on its way to be broken, my spirit is gone. last night I took eight sleeping pills and two Valium, nothing knocks me out, it just make me sleep. I do not want to wake up anymore, I am tired and exhausted of this life. I really do not know what to do anymore, I break when you leave. I get that you need air, but it is always so dramatic. And that is not my style, I am a calm, mentally ill person. I live with these illnesses and sometimes I cannot control it. I hate it, I would change my life for not having these diagnoses. But I am born bipolar, what can I do? Borderline and dissociative follow me everywhere, but I really do not think anyone understand s me.

 

Love,

Any Bryde

What Happens When I Am Taking It Back


Now the table has turned, I am in control and I am slowly learning what is positive energy and negative energy. There are so many people who is only interested in one thing, themselves. There is no wrong in putting yourself first, but what about the other person? Is it something that is too selfish? Or is that a synonym for being like a fish, they do it all by themselves… Swim around int he big ocean. Of course there are fishes that travels in sheep herds. And the other ones like wolf’s, but still they travel in companionship. They have families, small packs of someone being on the same frequency. It is good to have people on the same level as you. Or at least that they understand you.

  

Me I am in an own world where the wonderland is becoming more and more real. It is like everything is flourishing, blossoming up and out. To an extend that is out of my reach. But I am hanging on, to the thread that takes me to this wonderful new place. Here the fall has come, faster than I knew, because of me being in a coma.The world of earth, people, animals and all the other living creatures here. Is a place where you follow this routine. I do not look upon it. Think it is a little or actually very boring. I find my self alone..again, know it is not me. But every thought and film in my head plays you on repeat. Where did you go? Am I so bad that you had to run away?

  

Is it my personalities that destroys me, I am sorry, but there are so many things in my head, maybe not “normal” like some of you, but still here. Living and breathing, so now I know I want to live, this life, with the fighting against the eternal light I won. So why not just try to recover myself to me again. My personas will always follow me, everywhere. But tha fact that I know this is in my head, it is ok with me. I look “normal” on the outside, from you whom do not have the trained eye. They see my manic state, my eager to run around and do something all the time. Nothing going fast enough! I bet there are many of you recognizing yourselves in this picture. I know so well I am not alone in this place. Having Bipolar Disorder, Borderline Disorder, Dissociative Personality Disorder, PTSD, Anxiety, Eating Disorder and still doing self-harming. It is a life that I now have chosen to accept. It is me, I cannot change these, but I can try to live along with them.

  

Of course I look different from some of you, I am not “normal” in any way, I see things, hear voices and a little crazy. Never underestimate yourself, even with a chronic disease. You will make it, just follow your heart and soul.

   

Love,

Any Bryde

Døm meg eller ikke…


Jeg klager ikke, lever i et av verdens rikeste land, har tak over hodet, seng å sove i, rene klær til å ha på kroppen og penger till husleie, regninger og mat. Levd et skjult liv, med en maske på så og si hele mitt liv. Men der stopper det..

Warrior

Nu blir jo jeg med mine diagnoser: Bipolar (BD)), Emosjonell Ustabil Personlighetsforstyrrelse (BPD), Dissosiativ identitetsforstyrrelse (DID)), Posttraumatisk stresslidelse (PTSD), Angst lidelser og Spiseforstyrrelse (ED). Dette er det jeg har i hodet mitt, med DID skapes det gjerne flere “personligheter” for å kunne klare å komme seg igjennom dagen, du ser det samme i PTSD.. Disse diagnosenen er veldig vanskelig for en utenforstående å forstå hvis de ikke leser om dem. Gjelder alle ovenfor. Det finnes trigger ord, lukter, smaker, steder, mennesker, setninger, ting som kan kjøre oss på feil spor. Og da mener jeg virkelig feil. Hver eneste dag går jeg med selvmordstanker, det har jeg gjort siden jeg var 8-9 år. Jeg har prøvd uttallige mange ganger, men aldri “lykkes”. Er på en måte selvfølgelig veldig glad for det, for jeg har mistet en kjæreste på veien og jeg bærer fortsatt på sorgen. Jeg kjenner presset mer og mer, presset om å være perfekt i en verden som er så twisted og fucked som denne. En verden hvor alle skal ha photoshoppet kropp og ikke se ut som alderen sin. Jeg er ikke komfortabel i min egen kropp eller i hodet mitt.

#breakthestigma

Jeg vet ikke hvem jeg skal høre på… Er det hun lille jenta på 4 år som bare sier lek med meg. Er det hun på 12 som sier døden er bedre! Er det hun på 15-16 som bare vil feste å være “gææærn” og du er tjukk! Eller er det hun på 22-23 som sier ta deg sammen du er ikke verdt noe! Er det henne på 25 som sier du er ikke god nok til noe i livet! Eller er det henne på 28 som sier du er stygg, fortjener ikke noe og kan egentlig bare ende det nu! Men så er det hun eldre som sier stå på, dress up, get up and never give up… Jeg vet ikke hvem jeg skal høre på.. Men en ting kan jeg fortelle dere, at det å flere personligheter/identiteter i hodet er ingen lek eller dans på roser. Prøv å gå en dag i mine sko og se hvor langt dere hadde kommet dere! Jeg har faktiskt kommet meg et stykke i livet, jeg jobber hardt of jobber fortsatt for dette hele tiden, har ikke gitt opp. Men nu må jeg gi opp negativiteten rundt meg. Jeg vil heller være helt alene enn å sitte i et rom med folk å føle meg enda mer ensom enn hva jeg gjør når jeg er alene i min egen leilighet.

She had wings

Selvskading for meg er en lek, jeg har blitt operert fordi jeg har revet av hud og laget byller som har blitt infisert, jeg river av tånegler slik at det ikke er noe igjen, men allikevel går jeg noen ganger til pedikyr som om ingenting har skjedd.. Jeg skammer meg når de set føttene. Unnskylder og spøker det bort med at neglene er så “små”, kan nesten ikke se dem.. Så kommer sultingen og bulimien som er det eneste jeg bruker for å virkelig ha kontroll over noe some helst i livet mitt. Men jeg har ikke kontroll! Jeg har et forstyrret hodet som ødelegger meg sakte… Jeg har vært igjennom dyre tannbehandlinger, råtne tenner som har “falt” ut og måtte bli trekt. Og magesmertene jeg har hatt halve livet mitt er selvfølgelig fra bulimien, men det har jeg aldri turt å si. Jeg har gjort dette i 18 år nu, ED er min bestevenn, den jeg alltid kan stole på og den som samtidig forteller meg løgner i speilet. Men så er det den tingen som mange kanskje trodde og fortsatt ikke tror er selvskading, tattooveringene mine. De er kunst, samtidig som de er smerte og den følelsen er så deilig at det er ubeskribvelig! Jeg vet ikke hvor mye penger jeg har brukt på de, men det betyr nada. Jeg er fornøyd med alle sammen!

step into

Det å ha diagnosen BD, BPD, PTSD, DID, ED og Angst er helt ok, men jeg går på medisiner; Orfiril Retard 300mgx6 (2×3 hver dag), Seroquel Depot 750mg (hver kveld), Tolvon 30mg(kveld), som ekstra; Valium 5mg(det jeg trenger, opptil 6stk hver dag), Seroquel 25 mg(opptil 4stk) og Apodorm eller Mogadon 5mg(kveld). Dette er daglig for meg, 4 ganger om dagen tar jeg medisiner og jeg veier 53 kg og er 163cm over bakken! Dette stabiliserer meg og har hjuplet meg langt på vei, men som sagt det er mange trigger punkter som har stor innvirkning på hverdagen og livet mitt. Skulle ønske jeg kunne vaske vekk denne dritten slik som jeg pleide å skrubbe meg før, på grunn av mishandling… Men virkeligheten er at jeg må stå i jorda med begge bena, uten å fly avgårde…

Men jeg er alene, ensom og lei av dette livet. Lei av å gråte, være deprimert, ha skyldfølelse, mørke tanker og være en byrde for alle i livet mitt…

Love

Any Bryde