Som en løk…


Så jeg har fått høre at jeg bør skrive på norsk i tillegg, vil kanskje legge mer trykk på MÅ skrive på norsk itillegg. For tenke seg til hvis det var fler enn nordmenn som kunne lese dette. Neida, men jeg har “alltid” skrevet på engelsk og da virker dette litt fremmed og skummelt. Men så er det også slik at i bunn og grunn er det vel det samme. Dere som vil lese dette leser og dere som ikke gjør det går glipp av noe som vil gjøre gi dere en bedre forståelse i en verden som er så lukket. Men hva vet jeg, egentlig…

Jeg vil åpne temaet psykisk syke, psykiske lidelser og mentale sykdommer eller hva dere vil kalle det. Jeg vil si at dere stigmatiserer og legger et lite tabu slør over hele fjøla. Jeg har selv nok diagnoser og går på medisiner, kun for å fungere. Men fungerer jeg egentlig? Jeg klarer ikke fler enn en avtale på en dag. Hvis noe skulle være hver dag, ville jeg nok ikke klart å møte. Det vanskelige er når man er deprimert og sitter i en boble som er vanskelig å sprekke. Verden raser rundt meg, som om jeg mister pusten og evnen till å gjøre noe med det samtidig. Trykket som kommer er uungåelig, kaste nedpå 10mg med valium virker ikke lenger, løpe ut funker kanskje og så er det å sitte i forsterstilling der hvor “ingen” ser meg. Er jeg ensom, hvorfor forstår ikke dere andre? Jeg er ikke annerledes, hodet mitt er og det er ikke alltid jeg kan forklare dette. Dere som har slengt med leppa og sagt jeg er gal, dikter det opp og eller innbiller meg saker og ting. La meg si at nei, jeg opplever alt så mye mer enn dere, jeg føler løgner, ser falskheten, lar dere være slik dere er. Men dere vil at jeg skal forandre meg? Jeg lever et liv som hver dag nærmer seg drømmen. Jeg tar det dag for dag og prøver å puste med magen.

20140529-085036 AM-31836718.jpgJeg har mange fantastiske venner i mitt liv, jeg har også noen som ikke er så bra, men jeg vil redde fuglen. Jeg er like glad i mennesker som i dyr og håper på et samhold i verden. JA, min verden er svart og hvit, men slik er det med en Bipolar, Emosjonell Ustabil person med Postramatiskstress syndrom, diverse angst og Dissosiativ identitetslidelselidelse. Men kjærligheten er stor! Velkommen til min virkelighet, dere som ikke har lest min engelske side. Jeg deler med dere alt som er, livet, tankene, følelsene, opplevelsene og ikke minst hele meg. 20140529-085402 AM-32042684.jpg

Jeg skulle ønske jeg hadde noen jeg kunne gå til å si hva jeg føler og se at de forstår. Jeg har mange mennesker som vil, men dere må også sette dere inn i stoffet, lese, studere og snakke om det. Så jeg håper dere ser of forstår at ingenting har en fasit. Jeg sliter, har slitt så og si hele livet. Er ikke ute etter medlidenhet, ønsker opplyse og ingen skal synes synd på meig. Nei vil informere dere som har absolutt null forståelse og dere som søker informasjon. Selvfølgelig er dette for alle, men føler dere dere truffet er det nok noe dere bør ta til ettertanke. Det er vanskelig å starte dette her på norsk, men som alt annet, tar jeg en dag av gangen og håper dere kan få være flue på veggen inn i en verden fylt med alt fra A til Å. Spør hvis det er noe, det værste er følelsen av en venn som er fake og egoistisk.

Love,

AnyBryde

 

Advertisements