Verdens Hoelet


det er noe med dette landet som absoslutt ikke stemmer overens med hva dere nordmenn tenker om dere selv. for eksempel at dere har satt dere som “nummer 1 i verden! i en verden hvor det finnes saa mange andre land som er saa mye bedre aa leve og aa vaere i enn detta landet. dette landet har faktisk kun fjellnatur igjen aa skryte av utenom fjordene da. men hvilke land har ikke fjell og fjorder?

dette er verdens dyreste land selv for dere norske som tro dere er rike. men hva gjoer dere egentlig? jo dere oedelegger jorda havet naturen menneskene ved aa late som dere er intelligente. ved aa utgi dere for aa vaere medmenneskelig og ved aa voldta og baksnakke alle dere moeter. dere synes det er skummelt med utlendinger og folk som snakker et annet spraak enn norsk. men hvor mange er det ikke som forstaar dette simple spraaket men ikke toer aa uttale et norsk ord fordi de er redde for negative bemerkninger tror dere? er det slik at dere tror dere er perfekte fordi dere er fyrtaarn? hva i helvete er det dere egentlig gjoer med livene deres? ikke en dritt skal jeg si dere! mange av dere har jobber som tilsier at dere burde vaere baade utdannet og proffesjonelle. men aerlig skal jeg si dere at jeg har moett saa mange analfabete innbisile uintelligente folk paa min vei at det halve kunne lenge vaert nok! dere har trynetillegg og betaler for karakterer som er ubrukelig. dere stjeler verdisaker av oss som har brukt tid og penger paa aa finne unike ting. dere sprer sykdommer rykter og dop som om det skulle vaert livets vann. men i enden hvem bryr seg? jo egentlig bryr alle seg paa hver sin maate fordi dette gaar utover flere enn dere aner. for detta gaar utover de neste generasjonene i verden! for nesa deres er hverken nilfisk eller noe aa skryte av. nei for den er jo full av kokain heroin fentanyl og amfetamin! jaja selvfoelgelig er det greit aa ljuge og tro en er bedre enn andre. det er jo bortkasta tid aa leve redelige og aerlige liv er det ikke? la meg se hvor mange av dere som egentlig er kriminelle med prikker og voldsstraffer paa dere!

vil si at dere alle hoerer hjemme paa samme sted og det er faktisk i soepla med resten av dritten som raatner og forsvinner! slik dere gjoer mot jordkloden og oss mennesker som er ute etter fred og samhold! jeg skulle oenske dere kunne faa aapna opp dissa lukka hjerneflappene deres og banka inn litt ekte vett og ren informasjon som henger paa greip med 2017 og resten av verden! tror dere virkelig detta la det er det beste landet? ingen vil jo egentlig vaere her ; eneste grunnen er kontantstoetten og at det er enkelt for mange aas nylte paa staten!

for aa stille opp aa gjoere noe for oss som virkelig sliter og blir mishandla er dere jo for evneveike til aa klare aa gjoere nesten alle sammen! saa da er det vel et par ord til ettertanke da eller det enda en unnskyldning for aa drikke ruse seg feste eller bruke kredittkort og dop?

much love

Advertisements

Dop Landet Norge


jeg bor i en by som kaller seg en hovedstad men hva er egentlig denna byen laga av? jo nu etter 15 lange aar her skal jeg fortelle dere at her er det faen meg bare horeri dop kriminelle og korrupsjon. folk har jobber hvor de tror de er noe men hva gjoer disse folka egentlig? jo de drikker ruser seg og har barn. er dette riktig? er dette et samfunn hvor barn skal vokse opp?

i denna lille byen hvor egentlig ingen turister vil oppholde seg av forskjellige grunner. flyr folk rundt og tror de er noe fordi de spiller playback og sminker seg. kler seg i en stil som ikke passer kroppen og tror de er flotte fordi noen smiler til dem. paa toppen av dette er denne byen full av skapnarkomane. ikke et vondt ord om dere som er narkomane men dette er til dere nynarkomane og partydopere. dere som tror dere er uroerlig fordi dere tror dere er noe i bylivet. jeg ser en forandring som er forkastelig. hvor dere setter yngre og yngre paa dop og tvinger de inn i et liv ingen burde vaere i. alle utlendinger som nu er narkomane som knekker i knaerna og ikke skjoenner hvem de er. veit dere at dere oedelegger fremtiden deres? veit foreldrene deres hva dere holder paa med? nei det er ikke saa synlig paa utenlandske mennesker at de bruker heroin men jeg ser dere. overalt i hele denna byen som en gang var saa fin og som folk kunne gaa rundt i uten aa vaere engstelig for aa bli voldtatt rusa ned eller overfalt.

dere har hatt bra jobber hvor dere sitter og tar kokain i skjul og selger dop til folk paa baade deltid og heltid. dere har barn paa deling og ruser dere baade paa deltid og heltid. dere forgifter folk med sykdommer og loegner om oss som ikke lever dette helvetes livet. men sliter paa grunn av mishandling eller overgrep. dere starter utesteder festivaler hvor det selges dop i skjul og tror dere kan komme dere unna ved aa bruke sex og penger. hva i helvete er dette for et land? velferdstaten norge setter dere som er misbrukere foran oss som virkelig har problemer eller vaert igjennom og har alvorlige sykdommer. dere sykemelder dere og jukser dere til stoette fra nav ved aa klippe lime og kopiere historier fra nettet. dere sminker dere og tar paa solbriller for at dere liksom skal se ordenlig ut! skjoenner dere ikke at dere begynner aa lukte sykdommer og dop lang vei? er det saa lite intelligens i disse generasjonen at dere velger aa ruse dere for aa tro dere er noe? vil dere virkelig ende opp med sproeyta i armen?

der dere sitter i laante leiligheter eller arva hus og pusser opp og stapper dere fulle av dop og klipper og limer for aa faa enda mere penger fra nav og familie. er detta riktig? er det dette skattepengene vaare skal gaa til? jeg tipper mange av dere jobber svart og driter i aa betale skatt! jeg tipper dere gjoere innbrudd og stjeler av oss som er aerlige. vi som vil ha et samfunn hvor folk kan smil og le igjen. jeg tipper dere loeper rundt og lager loegner sladrer og planter ting for at det skal gaa utover oss andre som aldri har gjort noe galt. jeg tipper mange av dere allerede egentlig er paa heroinen uten aa innroemme det. men hva i helvete har det egentlig aa si naar dere har gravd deres egen grav?

vil dere virkelig stoette disse menneskene som tar egne valg og bruker dop og tror at det er en grunn til aa faa hjelp av staten eller nav. skjoenner dere ikke at misbruk er et valg en enkelt person tar og at det absolutt ikke hoerer hjemme noe sted utenom gatelangs i en asfaltjungel hvor dere kun oedelgger hverandre tilslutt?

ja det er en trist skjebne ja dere burde faa hjelp men hvorfor skal dere gaa foran oss som trenger hjelp er det store spoersmaalet? veit dere at dere selv har ansvar for aa komme dere ut av narkohelvete og at det ikke er en grunn til aa late som dere er syke eller sliter psykisk?

veit dere at rus og psykiatri egentlig ikke hoerer sammen? for det er helt naturlig aa faa medfoelse for mennesker med rusproblemer og ville hjelpe. men i enden er det kun deg og ditt problem. saa hvorfor er dette stoetteapparatet saa skuddsikkert mens det aa vaere utsatt for mishandling blir sett paa som aa vaere gal?

much love

The Ambassador Of South Korea In Norway


It all started in July and has been the dream I secretly dreamed my whole life. So I’ve been thinking of this for a while and searching online but I did not find information about it anywhere. So I went to the embassy of South Korea and asked where I could learn Korean. The man behind the glass kindly help me and printed out some pages for me with all the information I needed. I thanked him and walked out. I instantly called my mom and ask if I could get a Korean language lesson for my birthday present this year? And she kindly answered “of course you can if this is what you want. Education is never a heavy burden.”


I ran home and emailed the school and started on 29 August 2016. And we got a schedule for the whole semester and in there we had scheduled a literature evening, and there were a contest. I have been writing my whole life, so I thought about it and decided to write a poem. It took me probably about 15 minutes tops. And then I emailed it to my teacher and she translated to Hangeul for me. And then my practice started. I practiced all the time and we also did a small roleplay the with the class and performed a song called 보보보.


I was so nervous for the deadline and through the evening it felt like it was a 1month wait! And I also had so much nerves and I was just hoping to make my teachers proud. So finally the time came and I read my poem in my not so good korean. And I won! Best of the best! And the price was next semester free on the Korean school and I was so happy that I even started to cry I think I never won one thing alone in my life! So this was pretty much a huge deal for me and it’s from my heart and soul so yes it’s something I should probably be proud of. And it got me a Facebook message from the admin’s at school and she asked me if I wanted to join them for dinner at the ambassadors the house on the 16th of November at the Embassy of South Korea because he was really impressed with my performance and my writing. And I of course momentarily said YES and thank you for the invitation for this event.


I just kept on smiling. And then the evening came I got dressed up, sent snapchat’s all around for my own outfit to be approved. And I got thumbs up so I just took my umbrella because it was raining and walked out the door. I am walking to the tram into the tram to the underground. My wish and expectations for this night made me speechless! I was a little early and the texted my teacher that I was in the bakery waiting. And I also went to a few pharmacies before. And then she came in, and she had to get dressed or change so she changed the look in the bathroom. Then we went to the bus and that was the shortest way to walk to the house. We also met a few others, so we went together to the house.  I walked up and it was one of the most amazing house I’ve ever seen here in the Norway. And they are such warm people! I prepared a little story and like a kid I wrote it on the big yellow papersheet with the purple calligraphy pen. I think they liked it…. I think or feel the writing looked like an four year old kid drawing..but yeah anyway I am kind of. And then we had the food and they do so much in so many different things. The food was amazing and filled me like a fat kids love cake! For the first dish, the scallops a salad, then the fried vegetables like lotus, squash, shrimp and pumpkin i think. Then there were something with the kimchi with oyster and pig, then there was this roll but it was salmon with spinach and a sauce and then the soup the cabbage with the rice and purple beans the kimchi, squid and then lastly it was desert: the cheese cake and fruits and we had wine.


I took a lot of pictures and the others where taking a lot of pictures and it was such a lovely night, we talked about how I found the Korean school and of the other girl from school who also got invited.  I was so honored and I got the seat next to the ambassador, it was such a dream fulfilled! And after the dinnner I was so fired up so I couldn’t go home so I went to Rock-In and played some pool and drank a little more.

Love,

Any Bryde

In My Biporderlinedissiociativeating Life By Me


I’m heartbroken, not from a lover… But someone I thought would never say this to me. My tears just keep falling from my eyes. All I want to do know is sleep forever. I have been hurt so many times by different people, and lately I see that I actually in some cases, didn’t do anything wrong. But still, I’m left with the feeling of hating myself and feeling unwanted and unworthy. And I keep thinking about why, why do I get so hurt bay the words of the ones I love? I’m actually turning 35 in a month, in Korean years I’ll be 36. And still, I do seek the acknowledge from others. And I wish I knew why!

img_1415

Because it’s not like I ‘m stupid or? Am I wrong? Do I always overreact? Am I too much, the burden that no one wants to admit they know of, the baggage they won’t carry?

In my life being left with the feelings of being wrongly placed or unwanted has been so strong that It has taken it’s own personality called, myself. Even now after it has been 24 hours I still cry… she left me a message on my voicemail, saying she’s sorry and that she loves me and wants us to be friends again. Of course I cried even more because it hurts and I love this person unconditionally, but as I said to her, I still need time, time for myself to travel and following my dream! But I won’t be gone forever, I’m here inside the screen for those who read… I will never vanish from this since this is my life’s work and my way to leave something “new” for the author world. Of course, I wish this will give me the freedom to do what I love and still be here for others, but I’m, following my dream, starting with the few thousand I have left after my rent, bills, the stuff I sold and meds, ops, and food…

img_1424

I have to cut the cord and start my dream, my life. So a few months ago I applied for a program I never thought I would get. With thousands of applicants, there were only 75 who would get in. Two written rounds and one final video interview. One week wait for the answer… Do I dare to hope? So I actually closed my eyes, folded my hands and asked all the people I love unconditionally but sadly has passed for various reason, to help me fulfill my dream! I have never been a Christian or religious person, but I’m baptized, confirmated, because of my families faith. I practice a mixture, mostly kindness, and equality for all human beings, one world, one people! Sounds probably cliché for some of you, but it’s my beliefs. You can ask my friends.

IMG_1176.JPG

So this year will end both sadly and happy…Not ready for sharing these details yet, if ever.. depends on what happens.

But my dream is being turned around to reality so since I need support and funding (honestly) I put up a funding page;

In My Biporderlinedissiocitiveating

And then I thought to myself, maybe it’s time to reach out, ask for the help that I know I never can provide myself. But on the other hand, this has never ever been about money, I just want to help one other lonely soul! But I don’t get by on welfare  and living is daily not free, and I just need some assets for my dreams. I have so much more to offer than to just sit behind a locked door of fear of not being good enough for the rest of my life. It’s clear to me now; I am lonely, all I have is myself and I’m the only person I really can trust. I happy I have so many people in my life!

Love,

Any Bryde