Verdens Hoelet


det er noe med dette landet som absoslutt ikke stemmer overens med hva dere nordmenn tenker om dere selv. for eksempel at dere har satt dere som “nummer 1 i verden! i en verden hvor det finnes saa mange andre land som er saa mye bedre aa leve og aa vaere i enn detta landet. dette landet har faktisk kun fjellnatur igjen aa skryte av utenom fjordene da. men hvilke land har ikke fjell og fjorder?

dette er verdens dyreste land selv for dere norske som tro dere er rike. men hva gjoer dere egentlig? jo dere oedelegger jorda havet naturen menneskene ved aa late som dere er intelligente. ved aa utgi dere for aa vaere medmenneskelig og ved aa voldta og baksnakke alle dere moeter. dere synes det er skummelt med utlendinger og folk som snakker et annet spraak enn norsk. men hvor mange er det ikke som forstaar dette simple spraaket men ikke toer aa uttale et norsk ord fordi de er redde for negative bemerkninger tror dere? er det slik at dere tror dere er perfekte fordi dere er fyrtaarn? hva i helvete er det dere egentlig gjoer med livene deres? ikke en dritt skal jeg si dere! mange av dere har jobber som tilsier at dere burde vaere baade utdannet og proffesjonelle. men aerlig skal jeg si dere at jeg har moett saa mange analfabete innbisile uintelligente folk paa min vei at det halve kunne lenge vaert nok! dere har trynetillegg og betaler for karakterer som er ubrukelig. dere stjeler verdisaker av oss som har brukt tid og penger paa aa finne unike ting. dere sprer sykdommer rykter og dop som om det skulle vaert livets vann. men i enden hvem bryr seg? jo egentlig bryr alle seg paa hver sin maate fordi dette gaar utover flere enn dere aner. for detta gaar utover de neste generasjonene i verden! for nesa deres er hverken nilfisk eller noe aa skryte av. nei for den er jo full av kokain heroin fentanyl og amfetamin! jaja selvfoelgelig er det greit aa ljuge og tro en er bedre enn andre. det er jo bortkasta tid aa leve redelige og aerlige liv er det ikke? la meg se hvor mange av dere som egentlig er kriminelle med prikker og voldsstraffer paa dere!

vil si at dere alle hoerer hjemme paa samme sted og det er faktisk i soepla med resten av dritten som raatner og forsvinner! slik dere gjoer mot jordkloden og oss mennesker som er ute etter fred og samhold! jeg skulle oenske dere kunne faa aapna opp dissa lukka hjerneflappene deres og banka inn litt ekte vett og ren informasjon som henger paa greip med 2017 og resten av verden! tror dere virkelig detta la det er det beste landet? ingen vil jo egentlig vaere her ; eneste grunnen er kontantstoetten og at det er enkelt for mange aas nylte paa staten!

for aa stille opp aa gjoere noe for oss som virkelig sliter og blir mishandla er dere jo for evneveike til aa klare aa gjoere nesten alle sammen! saa da er det vel et par ord til ettertanke da eller det enda en unnskyldning for aa drikke ruse seg feste eller bruke kredittkort og dop?

much love

Dop Landet Norge


jeg bor i en by som kaller seg en hovedstad men hva er egentlig denna byen laga av? jo nu etter 15 lange aar her skal jeg fortelle dere at her er det faen meg bare horeri dop kriminelle og korrupsjon. folk har jobber hvor de tror de er noe men hva gjoer disse folka egentlig? jo de drikker ruser seg og har barn. er dette riktig? er dette et samfunn hvor barn skal vokse opp?

i denna lille byen hvor egentlig ingen turister vil oppholde seg av forskjellige grunner. flyr folk rundt og tror de er noe fordi de spiller playback og sminker seg. kler seg i en stil som ikke passer kroppen og tror de er flotte fordi noen smiler til dem. paa toppen av dette er denne byen full av skapnarkomane. ikke et vondt ord om dere som er narkomane men dette er til dere nynarkomane og partydopere. dere som tror dere er uroerlig fordi dere tror dere er noe i bylivet. jeg ser en forandring som er forkastelig. hvor dere setter yngre og yngre paa dop og tvinger de inn i et liv ingen burde vaere i. alle utlendinger som nu er narkomane som knekker i knaerna og ikke skjoenner hvem de er. veit dere at dere oedelegger fremtiden deres? veit foreldrene deres hva dere holder paa med? nei det er ikke saa synlig paa utenlandske mennesker at de bruker heroin men jeg ser dere. overalt i hele denna byen som en gang var saa fin og som folk kunne gaa rundt i uten aa vaere engstelig for aa bli voldtatt rusa ned eller overfalt.

dere har hatt bra jobber hvor dere sitter og tar kokain i skjul og selger dop til folk paa baade deltid og heltid. dere har barn paa deling og ruser dere baade paa deltid og heltid. dere forgifter folk med sykdommer og loegner om oss som ikke lever dette helvetes livet. men sliter paa grunn av mishandling eller overgrep. dere starter utesteder festivaler hvor det selges dop i skjul og tror dere kan komme dere unna ved aa bruke sex og penger. hva i helvete er dette for et land? velferdstaten norge setter dere som er misbrukere foran oss som virkelig har problemer eller vaert igjennom og har alvorlige sykdommer. dere sykemelder dere og jukser dere til stoette fra nav ved aa klippe lime og kopiere historier fra nettet. dere sminker dere og tar paa solbriller for at dere liksom skal se ordenlig ut! skjoenner dere ikke at dere begynner aa lukte sykdommer og dop lang vei? er det saa lite intelligens i disse generasjonen at dere velger aa ruse dere for aa tro dere er noe? vil dere virkelig ende opp med sproeyta i armen?

der dere sitter i laante leiligheter eller arva hus og pusser opp og stapper dere fulle av dop og klipper og limer for aa faa enda mere penger fra nav og familie. er detta riktig? er det dette skattepengene vaare skal gaa til? jeg tipper mange av dere jobber svart og driter i aa betale skatt! jeg tipper dere gjoere innbrudd og stjeler av oss som er aerlige. vi som vil ha et samfunn hvor folk kan smil og le igjen. jeg tipper dere loeper rundt og lager loegner sladrer og planter ting for at det skal gaa utover oss andre som aldri har gjort noe galt. jeg tipper mange av dere allerede egentlig er paa heroinen uten aa innroemme det. men hva i helvete har det egentlig aa si naar dere har gravd deres egen grav?

vil dere virkelig stoette disse menneskene som tar egne valg og bruker dop og tror at det er en grunn til aa faa hjelp av staten eller nav. skjoenner dere ikke at misbruk er et valg en enkelt person tar og at det absolutt ikke hoerer hjemme noe sted utenom gatelangs i en asfaltjungel hvor dere kun oedelgger hverandre tilslutt?

ja det er en trist skjebne ja dere burde faa hjelp men hvorfor skal dere gaa foran oss som trenger hjelp er det store spoersmaalet? veit dere at dere selv har ansvar for aa komme dere ut av narkohelvete og at det ikke er en grunn til aa late som dere er syke eller sliter psykisk?

veit dere at rus og psykiatri egentlig ikke hoerer sammen? for det er helt naturlig aa faa medfoelse for mennesker med rusproblemer og ville hjelpe. men i enden er det kun deg og ditt problem. saa hvorfor er dette stoetteapparatet saa skuddsikkert mens det aa vaere utsatt for mishandling blir sett paa som aa vaere gal?

much love

The Ambassador Of South Korea In Norway


It all started in July and has been the dream I secretly dreamed my whole life. So I’ve been thinking of this for a while and searching online but I did not find information about it anywhere. So I went to the embassy of South Korea and asked where I could learn Korean. The man behind the glass kindly help me and printed out some pages for me with all the information I needed. I thanked him and walked out. I instantly called my mom and ask if I could get a Korean language lesson for my birthday present this year? And she kindly answered “of course you can if this is what you want. Education is never a heavy burden.”


I ran home and emailed the school and started on 29 August 2016. And we got a schedule for the whole semester and in there we had scheduled a literature evening, and there were a contest. I have been writing my whole life, so I thought about it and decided to write a poem. It took me probably about 15 minutes tops. And then I emailed it to my teacher and she translated to Hangeul for me. And then my practice started. I practiced all the time and we also did a small roleplay the with the class and performed a song called 보보보.


I was so nervous for the deadline and through the evening it felt like it was a 1month wait! And I also had so much nerves and I was just hoping to make my teachers proud. So finally the time came and I read my poem in my not so good korean. And I won! Best of the best! And the price was next semester free on the Korean school and I was so happy that I even started to cry I think I never won one thing alone in my life! So this was pretty much a huge deal for me and it’s from my heart and soul so yes it’s something I should probably be proud of. And it got me a Facebook message from the admin’s at school and she asked me if I wanted to join them for dinner at the ambassadors the house on the 16th of November at the Embassy of South Korea because he was really impressed with my performance and my writing. And I of course momentarily said YES and thank you for the invitation for this event.


I just kept on smiling. And then the evening came I got dressed up, sent snapchat’s all around for my own outfit to be approved. And I got thumbs up so I just took my umbrella because it was raining and walked out the door. I am walking to the tram into the tram to the underground. My wish and expectations for this night made me speechless! I was a little early and the texted my teacher that I was in the bakery waiting. And I also went to a few pharmacies before. And then she came in, and she had to get dressed or change so she changed the look in the bathroom. Then we went to the bus and that was the shortest way to walk to the house. We also met a few others, so we went together to the house.  I walked up and it was one of the most amazing house I’ve ever seen here in the Norway. And they are such warm people! I prepared a little story and like a kid I wrote it on the big yellow papersheet with the purple calligraphy pen. I think they liked it…. I think or feel the writing looked like an four year old kid drawing..but yeah anyway I am kind of. And then we had the food and they do so much in so many different things. The food was amazing and filled me like a fat kids love cake! For the first dish, the scallops a salad, then the fried vegetables like lotus, squash, shrimp and pumpkin i think. Then there were something with the kimchi with oyster and pig, then there was this roll but it was salmon with spinach and a sauce and then the soup the cabbage with the rice and purple beans the kimchi, squid and then lastly it was desert: the cheese cake and fruits and we had wine.


I took a lot of pictures and the others where taking a lot of pictures and it was such a lovely night, we talked about how I found the Korean school and of the other girl from school who also got invited.  I was so honored and I got the seat next to the ambassador, it was such a dream fulfilled! And after the dinnner I was so fired up so I couldn’t go home so I went to Rock-In and played some pool and drank a little more.

Love,

Any Bryde

Vi er mennesker


Leve med psykiske lidelser er et vanskelig liv, verden har et syn på oss og veldig mange har meninger om hva som vil “hjelpe” oss. Men lite av de forslagene hjelper, det som hjelper oss er at dere er her for oss, sitte sammen med oss, handle for oss, lage mat til oss, hjelpe til med husarbeid og alt av daglige oppgaver som dere vil se på som trivielle ting. Mens for oss er det så vanskelig fra tid til annen at vi kan bruke et par timer på å planlegge å hente posten. Daglige rutiner er viktig for oss, men så vanskelig fordi når vi våkner har vi ikke anelse om hvordan dagen blir. Ensomheten kan bli et stort hull, følelsen av at ingen forstår eller er her for oss. Dette livet er ikke noe vi velger eller styrer, det styrer oss og kan ta over alt vi før hadde “kontroll” over. 

I know youre not

Alle øynene vi ser blir til stemmer hvor de dømmer oss, sier negative ting til oss og følelsen det gir knager seg inn til skjellettet. Men å gi opp kampen er ikke et valg, vi kjemper for livet hvert eneste sekund og jeg skulle gjerne gitt dere muligheten til å g en uke mine sko. Alle mennesker som jobber med oss med psykiske lidelser bør virkelig stilles krav til, de bør utdannes, kurses og bli ordentlig opplært før de får lov til å jobbe med oss. For dere vet virkelig ikke hva det vil si å være psykisk syk, et ord kan trigge oss å spinne oss inn i et helvete av ups & downs. Etterpå sitter vi igjen ,med dårlig samvittighet, mens dere ikke bryr dere virker det som. Her i landet har vi noe som vi kaller NAV, folkene her er som regel så lite opplyst at vi hater når vi må møte saksbehandleren vår. Disse møtene er en gang i året og å bli møtt med de samme ordene som året før knekker oss. For oss er det et tegn på at dere ikke bryr dere, at vi ikke er mennesker og at dere absolutt ikke gjør jobben deres! Hva kreves det for å jobbe hos NAV? Mange av dere er grunnen til av vi blir værre, så dette bør dere virkelig ta opp å gjøre noe med.

Fighting mental illness

Mitt liv er ikke over, jeg kjemper og jobber for det. Tar medisinene mine, går til behandling, prøver å få “normale” rutiner som for eksempel hygiene og mat. I tillegg blir vi satt nederst på økonomi stigen, men staten trekker skatteklasse 1 og hvor i all verden er dette rettferdig? Det burde være en ordning for uføre som gjør at man ikke må betale skatt av uføretrygden, men av bi-inntekt hvis man har det. De rike i landet får skattelette, vi bruker alle pengene våres på behandling, medisiner og mat. Selvfølgelig klarer vi oss, men følelsen av å ikke være verdig, men en byrde for samfunnet er vanskelig å bære. 

Recognize survivors

Jeg skal innrømme jeg er heldig fordi jeg har en mann som bryr seg, ikke dømmer meg for diagnosene mine og behandler meg som en dronning. Skulle ønske vi bodde i samme by og land, men vi kommer til det etterhvert. Han jobber som en gal og er mye opptatt. Men vi får opplevd verden sammen og han lar meg være meg. Ingen tvang, drittslenging, mishandling, løgner eller falske forklaringer. Og når jeg tenker på han kommer smilet alltid frem. Selv når jeg griner får han snudd meg, og jeg har ikke vist ordentlig følelser som det på mange år. Så nu som valentines day er rundt hjørnet og jeg er sammen med en Canader, håper jeg på feiring, men jeg vet han er på andre siden av jorden. Så jeg forlanger ikke noe annet enn kjærlighet! Du er min Valentine ❤

Keep her

Love,

Any Bryde