Dop Landet Norge


jeg bor i en by som kaller seg en hovedstad men hva er egentlig denna byen laga av? jo nu etter 15 lange aar her skal jeg fortelle dere at her er det faen meg bare horeri dop kriminelle og korrupsjon. folk har jobber hvor de tror de er noe men hva gjoer disse folka egentlig? jo de drikker ruser seg og har barn. er dette riktig? er dette et samfunn hvor barn skal vokse opp?

i denna lille byen hvor egentlig ingen turister vil oppholde seg av forskjellige grunner. flyr folk rundt og tror de er noe fordi de spiller playback og sminker seg. kler seg i en stil som ikke passer kroppen og tror de er flotte fordi noen smiler til dem. paa toppen av dette er denne byen full av skapnarkomane. ikke et vondt ord om dere som er narkomane men dette er til dere nynarkomane og partydopere. dere som tror dere er uroerlig fordi dere tror dere er noe i bylivet. jeg ser en forandring som er forkastelig. hvor dere setter yngre og yngre paa dop og tvinger de inn i et liv ingen burde vaere i. alle utlendinger som nu er narkomane som knekker i knaerna og ikke skjoenner hvem de er. veit dere at dere oedelegger fremtiden deres? veit foreldrene deres hva dere holder paa med? nei det er ikke saa synlig paa utenlandske mennesker at de bruker heroin men jeg ser dere. overalt i hele denna byen som en gang var saa fin og som folk kunne gaa rundt i uten aa vaere engstelig for aa bli voldtatt rusa ned eller overfalt.

dere har hatt bra jobber hvor dere sitter og tar kokain i skjul og selger dop til folk paa baade deltid og heltid. dere har barn paa deling og ruser dere baade paa deltid og heltid. dere forgifter folk med sykdommer og loegner om oss som ikke lever dette helvetes livet. men sliter paa grunn av mishandling eller overgrep. dere starter utesteder festivaler hvor det selges dop i skjul og tror dere kan komme dere unna ved aa bruke sex og penger. hva i helvete er dette for et land? velferdstaten norge setter dere som er misbrukere foran oss som virkelig har problemer eller vaert igjennom og har alvorlige sykdommer. dere sykemelder dere og jukser dere til stoette fra nav ved aa klippe lime og kopiere historier fra nettet. dere sminker dere og tar paa solbriller for at dere liksom skal se ordenlig ut! skjoenner dere ikke at dere begynner aa lukte sykdommer og dop lang vei? er det saa lite intelligens i disse generasjonen at dere velger aa ruse dere for aa tro dere er noe? vil dere virkelig ende opp med sproeyta i armen?

der dere sitter i laante leiligheter eller arva hus og pusser opp og stapper dere fulle av dop og klipper og limer for aa faa enda mere penger fra nav og familie. er detta riktig? er det dette skattepengene vaare skal gaa til? jeg tipper mange av dere jobber svart og driter i aa betale skatt! jeg tipper dere gjoere innbrudd og stjeler av oss som er aerlige. vi som vil ha et samfunn hvor folk kan smil og le igjen. jeg tipper dere loeper rundt og lager loegner sladrer og planter ting for at det skal gaa utover oss andre som aldri har gjort noe galt. jeg tipper mange av dere allerede egentlig er paa heroinen uten aa innroemme det. men hva i helvete har det egentlig aa si naar dere har gravd deres egen grav?

vil dere virkelig stoette disse menneskene som tar egne valg og bruker dop og tror at det er en grunn til aa faa hjelp av staten eller nav. skjoenner dere ikke at misbruk er et valg en enkelt person tar og at det absolutt ikke hoerer hjemme noe sted utenom gatelangs i en asfaltjungel hvor dere kun oedelgger hverandre tilslutt?

ja det er en trist skjebne ja dere burde faa hjelp men hvorfor skal dere gaa foran oss som trenger hjelp er det store spoersmaalet? veit dere at dere selv har ansvar for aa komme dere ut av narkohelvete og at det ikke er en grunn til aa late som dere er syke eller sliter psykisk?

veit dere at rus og psykiatri egentlig ikke hoerer sammen? for det er helt naturlig aa faa medfoelse for mennesker med rusproblemer og ville hjelpe. men i enden er det kun deg og ditt problem. saa hvorfor er dette stoetteapparatet saa skuddsikkert mens det aa vaere utsatt for mishandling blir sett paa som aa vaere gal?

much love

Som en løk…


Så jeg har fått høre at jeg bør skrive på norsk i tillegg, vil kanskje legge mer trykk på MÅ skrive på norsk itillegg. For tenke seg til hvis det var fler enn nordmenn som kunne lese dette. Neida, men jeg har “alltid” skrevet på engelsk og da virker dette litt fremmed og skummelt. Men så er det også slik at i bunn og grunn er det vel det samme. Dere som vil lese dette leser og dere som ikke gjør det går glipp av noe som vil gjøre gi dere en bedre forståelse i en verden som er så lukket. Men hva vet jeg, egentlig…

Jeg vil åpne temaet psykisk syke, psykiske lidelser og mentale sykdommer eller hva dere vil kalle det. Jeg vil si at dere stigmatiserer og legger et lite tabu slør over hele fjøla. Jeg har selv nok diagnoser og går på medisiner, kun for å fungere. Men fungerer jeg egentlig? Jeg klarer ikke fler enn en avtale på en dag. Hvis noe skulle være hver dag, ville jeg nok ikke klart å møte. Det vanskelige er når man er deprimert og sitter i en boble som er vanskelig å sprekke. Verden raser rundt meg, som om jeg mister pusten og evnen till å gjøre noe med det samtidig. Trykket som kommer er uungåelig, kaste nedpå 10mg med valium virker ikke lenger, løpe ut funker kanskje og så er det å sitte i forsterstilling der hvor “ingen” ser meg. Er jeg ensom, hvorfor forstår ikke dere andre? Jeg er ikke annerledes, hodet mitt er og det er ikke alltid jeg kan forklare dette. Dere som har slengt med leppa og sagt jeg er gal, dikter det opp og eller innbiller meg saker og ting. La meg si at nei, jeg opplever alt så mye mer enn dere, jeg føler løgner, ser falskheten, lar dere være slik dere er. Men dere vil at jeg skal forandre meg? Jeg lever et liv som hver dag nærmer seg drømmen. Jeg tar det dag for dag og prøver å puste med magen.

20140529-085036 AM-31836718.jpgJeg har mange fantastiske venner i mitt liv, jeg har også noen som ikke er så bra, men jeg vil redde fuglen. Jeg er like glad i mennesker som i dyr og håper på et samhold i verden. JA, min verden er svart og hvit, men slik er det med en Bipolar, Emosjonell Ustabil person med Postramatiskstress syndrom, diverse angst og Dissosiativ identitetslidelselidelse. Men kjærligheten er stor! Velkommen til min virkelighet, dere som ikke har lest min engelske side. Jeg deler med dere alt som er, livet, tankene, følelsene, opplevelsene og ikke minst hele meg. 20140529-085402 AM-32042684.jpg

Jeg skulle ønske jeg hadde noen jeg kunne gå til å si hva jeg føler og se at de forstår. Jeg har mange mennesker som vil, men dere må også sette dere inn i stoffet, lese, studere og snakke om det. Så jeg håper dere ser of forstår at ingenting har en fasit. Jeg sliter, har slitt så og si hele livet. Er ikke ute etter medlidenhet, ønsker opplyse og ingen skal synes synd på meig. Nei vil informere dere som har absolutt null forståelse og dere som søker informasjon. Selvfølgelig er dette for alle, men føler dere dere truffet er det nok noe dere bør ta til ettertanke. Det er vanskelig å starte dette her på norsk, men som alt annet, tar jeg en dag av gangen og håper dere kan få være flue på veggen inn i en verden fylt med alt fra A til Å. Spør hvis det er noe, det værste er følelsen av en venn som er fake og egoistisk.

Love,

AnyBryde